Hvis bare alle dager Hvar som denne

Stolt bil(l)eier

En helt fantastisk dag i Kroatia går mot slutten. Begynte dagen ganske tidlig med å hente bilen som vi hadde reservert hos Rent Navigare Luftkjølt boxer skal det være!

Bilen hadde mest sannsynlig begynt sine dager som en hvit damekjørt hardtop på 70-tallet, men har en eller annen gang blitt ombygd til sølvgrå kabriolet av et lokalt bakgårdsverksted. Den ble levert med 4 nøkler hvorav ingen av dem passet i tenningslåsen. Etter en kjapp telefon til utleieren viste det seg at de fire totalt forskjellige nøklene alle passet, bare man hadde riktig wiggle triks.

Etter å ha funnet både 1. og 2. gir på den utrolig slarkete, men til gjengjeld veldig upresise girkassa (hat-tip Fredrik) så bar ferden mot Brusje, her skulle det etter sigende være masse Lavendel åkre. Etter å ha konstantert at dette bare var noen lavtvoksende ganske så uinteressante lilla busker satte vi nesen mot Stari Grad

Stari Grad

Havna i Stari Grad (iPhone bilde)

Er en koselig liten havneby, som huser den eneste bryggen hvor bilferger kan legge til på øya. Misjonene her var å skaffe en CD til stereoanlegget i bilen, som forøvrig bare funket når man hadde kilt en papirlapp i frontdekselet, og kjøpe sjokoladeis.

Sjokoladeis fant vi med en gang, men CD var det værre med. Utvalget besto av to CD’er : Best of Croatian Ballads, og en annen CD med en fisker som hadde trekkspill. Lena ble så forfjamset over utvalget at hun sølte jordbæris utover vinduet til butikken, og langt oppunder skjørtet sitt. Paper towel, paper, tissue, napkin er alle engelske ord som ikke læres bort på hverken grunnskole eller vgs. her, så vi droppet cd kjøpet og fant nærmeste toalett. Og en koselig kafe i havna.

 

 

 

Lokale mennesker i nød

Ben & Aiva

Etter en liten feilsving, på grunn av helt håpløs skilting havnet vi inne i en liten landsby, da jeg endelig hadde fått snudd bilen i den trange gaten, så sto det en jente og lurte på om vi hadde kjørt oss bort. Vi sa hvor vi skulle, og hun og typen lurte på om de kunne sitte på til sin landsby, for bilen deres hadde brutt sammen.

De hyggelige menneskene viste seg og være Ben og Aiva, fra henholdsvis London og Bosnia. Som takk for hjelpen inviterte de oss inn på lemonade i huset som de hadde kjøpt, og drev å restaurerte i en bitteliten landsby som het Vrisnik. Det ble en lang og hyggelig samtale om byggeforskrifter og Norsk geografi. Vi utvekslet nummer, og lovte å stikke innom om vi var i nabolaget igjen :)

Veien man måtte ha jeep for å kjøre

Etter litt studering av kartet, så viste det seg at vi var ikke langt fra Hvar hvor vi bodde, men imellom oss og Hvar var det en kystvei, som «man ikke kunne kjøre vanlig bil på» ifølge damen på leiebilkontoret. Flaks vi ikke kjørte vanlig bil da. Undertegnede var skråsikker på at dette skulle gå bra.

Etter en liten overtaling med at biler fra 70-tallet var bygget for, og ikke minst var vant til dårlige veier, så var Lena litt tryggere. Denne veien kunne ta pusten fra noen og enhver.

Fortada Spanjol

På en høyde over Hvar by ligger et fort fra 1455, siden vi først hadde bil, slik at vi slapp å gå hele veien opp fjellet, så ble det en tur innom før vi leverte bilen. Utsikten, og det autentiske fangehullet var det det som gjorde mest inntrykk.

Martin og pene Lena

En tanke om “Hvis bare alle dager Hvar som denne”

  1. Veldig bra. ser ut til at dere har det fint. Fint at bilen holdt. Ha en fortsatt fin ferie! Hils pene-Lena:-)

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *